Nyhetsbrev fra Karen Ekern oktober 2019
Hvis en kunne leve av å se på en høy himmel med lette skyer over et grønt og frodig landskap, hadde alle hatt det godt i Mali nå. Men så er det bare det at ved slutten av regntida har mange lite mat før avlingene er modne.
Myggen har stukket kroppene i lang tid, så dermed er det som vanlig på denne tida høysesong for malaria blant små og store. Det er ikke til å unngå at vi må hjelpe med medisinkjøp til noen av dem som ikke har inntekt. Verden er så urettferdig. De fattigste blant de fattige er de som lider mest når barna blir sjuke, medisinene er dyre og det ikke fins penger i heimen. Jeg leste nettopp at det er 400 millioner mennesker sør for Sahara som er ekstremt fattige. Antallet har økt med 100 millioner i Afrika fra 1990 til 2015, mens Asia har hatt en positiv utvikling. Det er nok noen enkeltpersoner av alle disse jeg daglig møter i min hverdag.
Regnet kom seint i år, så noe av det første som ble sådd, tørket bort. Enkelte steder ble det ingen maisavling. Etter hvert ble det for mye regn. Likevel sier mange at de kommer til å få peanøtter og hirse og at det ser ganske bra ut. Men det er ingen tvil om at klimaendringene merkes, og også det slår sterkest ut for de fattigste.
Heldigvis er det nå flere som har begynt å dyrke korn som trenger kortere vekstsesong. Vi har solgt frø fra hagen på Bibelskolen, og fortsetter prosjektet med å dyrke såfrø og samtidig øke inntektene til skolen. Da vi var innom for et par uker siden, holdt de på å plante maniok, som kan selges til neste år.
Siden jeg kom tilbake etter ferien, har jeg vært 3 søndager i Bamako og fått med meg gudstjeneste i 3 av de 5 menighetene som kirka vår har i hovedstaden. Den første søndagen var vi hos den nyeste avleggeren der de enda ikke har bygd kirke, men møtes i et enkelt bygg laget av matter. Direktør Therese og jeg kom litt tidlig, så dermed satt vi og ventet på kirkegjengerne, mens mor i huset satt utenfor med forberedelser til middagsmåltidet.
Søndagen etter var vi i ei ganske nyåpna kirke. Den de hadde først var blitt for lita, så derfor har de bygd større kirkebygning, og den gamle er blitt til bolig for pastoren. Kirkekoret sang, og det samme gjorde søndagsskolebarna før de tok med seg benkene de satt på og gikk ut til søndagsskolen. En av dem som går på bibelskolen er herfra, så det var hyggelig å treffe ham og familien i hjemmemenigheten deres.
Sammen med Therese har jeg vært veldig mye på reise de siste ukene. Vi har vært på besøk hos misjonærene i Senegal og hilst på ny lærer og to ettåringer og sett at de to norske barnefamiliene har det bra og er motiverte for å arbeide mot å få kristne fellesskap blant malinkeene i byen.
Veiene er dårlige nå, så det ble lange dager underveis. Med 12 timers turer fikk vi både med oss vakre morgenstemninger og solnedganger.
Der det ikke er asfalt, trengs det gode biler og sjåfører for å komme fram. Med offentlig transport tar det gjerne flere døgn, men vi har heldigvis greid oss uten å sitte fast; selv når det regna.
De første 15 årene jeg var i Mali, brukte vi tog på lange strekninger. Jernbanen ble også brukt til å sende varer, og det gikk mange godstog. Nå er det helt stopp. Siden i fjor har det verken gått person- eller godstog, så derfor er det veldig mange lastebiler på veiene . De er tungt lastet, og selv om asfaltveiene er ganske nye, er de nå blitt veldig hullete og dårlige på mange strekninger. Det er krevende å kjøre sikksakk mellom djupe hull i veibanen.
Neste uke er det ny runde med Agenda 1. Noen nye landsbyer kommer med, og denne gangen er det ikke de som kommer fra Norge som skal undervise, men noen av de lokale lederne i kirka. Det blir veldig spennende. Vi har hørt fra mange steder at de to siste årene med dette opplegget har ført mye godt med seg. Fellesskapet er blitt styrket med nye vennskap og kjennskap mellom folk fra ulike steder. Gamle uoverensstemmelser er blitt ordnet opp i, og mange har fått en større iver for å samarbeide og nå videre ut.
Jeg håper mange vil være med å be for samlingene som er i tida 18.-26.oktober.
Det jeg er aller mest spent på, er hvordan det vil oppleves for 4 unge menn fra «landsbyen min» nord for elva. De har vært med på møter, barnegrupper og gudstjenester i hele oppveksten. Flere ganger har de vært på barneleir på bibelskolen, men nå er det første gang de skal representere Gnd i voksen alder. Du husker kanskje at jeg skrev om at jeg utfordra noen unge gutter til å ha samlinger jevnlig når ikke jeg er der. Det hadde de mellom jul og påske, men så reiste lederen deres til Bamako. Han hadde kommet hjem før regntida, og da jeg fikk telefonkontakt med de kristne i landsbyen for noen dager siden, fortalte de at det ikke var lenge siden sist de var samlet. De ber, synger og leser fra Bibelen. De pleier å møtes på søndagskveldene på gårdsplassen der det er 2 kristne kvinner. En av dem er søstera og den andre er mor til han helt til venstre på bildet.
Dette bildet er tatt for 6 år siden. 3 av dem kommer til Agenda 1 i neste uke. Ingen av dem er døpt enda, men de er både nåtida og framtida i G. Jeg håper mange vil be spesielt for dem.
I fjor streiket lærerne i Mali nesten hele året. Skolene starter opp igjen etter ferien 1.oktober, og heldigvis er mange kommet i gang. I de små landsbyene med dårlige veier, er det nok enda ei stund før lærerne er på plass og undervisningen kommer i gang.
Huset som misjonen fikk bygd til skole for norske misjonærbarn og hvor det var undervisning i mange år, ble solgt for noen år siden. Der er det nå privatskole. I går var jeg innom og hilste på og tok noen bilder. Jeg tror elevene lærer mere der hvor de er langt færre i klassen og lærerne blir kjent med hver enkelt. Her er de nye førsteklassingene.
Hilsen Karen
Tusen takk for gaver til arbeidet. Kontoen er som før: 1503.02.13537, merk med «Mali». Du kan også gi en gave med kort her.