– Som å drive detektivarbeid
– Litt som å drive detektivarbeid.
Erik Andvik har jobbet i mange år med bibeloversettelse til et språk i Sørøst-Asia. Det var vanskelig å få tilgang til språkområdet og komme i kontakt med nasjonale som snakket språket, og han beskriver prosessen som et detektivarbeid.
Tekst Sigrid Rege Gårdsvoll/Markus Plementas
Foto Privat
Oversettelsesarbeidet er et samarbeid mellom Wycliffe og Normisjon, som hadde jobbet med språkgruppen i mange år før henvendelsen kom til Wycliffe og Erik Andvik.
– De hadde aldri hatt skriftlig materiale på språket, og ønsket en som kunne arbeide både med å arbeide et alfabet og utvikle skriftspråket, samt oversette Det nye testamente til språket. Normisjon satte oss så i kontakt med nasjonale i landet som vi kunne samarbeide med, forteller Andvik.
Den store utfordringen var å kunne lære språket godt nok til å jobbe med det, når familien ikke fikk visum til landet og ikke kunne bo sammen med språkgruppen.
– Samtidig var det også spennende, fordi vi måtte være kreative for å finne måter å komme inn og jobbe med språket. Så vi bodde en periode i en grenselandsby, der vi kom i kontakt med mennesker som snakket språket.
Andvik forteller at det var flyttingen som var det mest krevende for familien. De var helt avhengige av å finne fram til folk som kunne språket, og prøvde seg på flere steder i grenseområdene til språkgruppens hjemland og i ulike byer i Himalaya-området for å finne folk. Senere flyttet familien til en av de større byene i Himalaya der mange fra språkgruppen hadde bosatt seg. Etter noen års arbeid med språket med denne byen kom Andvik i kontakt med en ung mann fra den aktuelle språkgruppen.
– Han var blitt kristen, og så ivrig på å dele sitt vitnesbyrd at han hadde blitt fengslet, slått og torturert. Han klarte å flykte, og kom til byen der vi da bodde. Da vi kom i kontakt og han forsto at jeg ville oversette bibeltekster ble han svært engasjert og ivrig. Han ble min hovedmedarbeider de neste årene. Først som språkkontakt, deretter som oversettelseshjelper.
Den unge mannen fikk etterhvert en større og større rolle i arbeidet, mens Andvik tok en mer tilbaketrukket rolle. Teamet på totalt fire personer ble ferdige med Det nye testamentet i 2014.
Andvik forteller at situasjonen har endret seg mye de årene man har jobbet med bibeloversettelsen. De kristne i språkgruppen har fått det litt friere, fordi landet har fått en grunnlov som blant annet anerkjenner religionsfrihet. De har fortsatt ikke anledning til å evangelisere offentlig.
– Det skjer også fortsatt at folk blir arrestert for dette dersom man er for ivrig. De kristne får ikke lov å ha egne kirkebygg, men må møtes i private hjem, sier Andvik.
Andviks medarbeider har ønsket å flytte tilbake til språkområdet der hele hans familie fortsatt bor mens han fortsetter å jobbe med oversettelse til Det gamle testamentet.
– Samtidig var han i perioden vi jobbet sammen tilbake i landet to ganger og ble begge ganger arrestert. Det er litt åpnere nå, men det er fortsatt en risiko han ikke kan ta.
Denne artikkelen er del av serien «Hva skjer når Gud taler mitt språk?», som er tema for Normisjons vårkampanje 2019. Du kan lese mer om bibeloversettelsene Normisjon støtter her.
Hovedsaken i Ferskvare 1/2019 handlet også om dette temaet. Du kan lese saken «Den hemmelige sangen» her.