Ristet fram skjulte skatter
Tilak og Shiva er to gamle brødre som bor sammen. Shiva er tilbakestående, og storebror har alltid tatt seg av ham. Men så ble Tilak selv mer og mer syk.
Tekst og foto Kristin Bøhler
Sår spiste opp benet og fingrene ble mer og mer deformerte. De bodde sammen i en liten bambushytte nedenfor en skole. Barna var redde for dem og for den smitten de kunne få.
Staben fra Mission møtte dem, og så at Tilak hadde lepra. Han fikk behandling så han ikke lenger var smittsom og ble sendt til et leprasykehus. Der måtte de amputere benet hans, men han fikk et flott ekstra ben å gå på!
De ble inkludert i husprosjektet for de jordløse, og nå er nytt hus nesten ferdig! Tilak har flyttet inn. Han sover på stein- og jord-gulvet, bare på en presenning, mens Shiva venter med å flytte inn til han har ildsted. Tilak hører nesten ikke og Shiva ser nesten ikke.
På sine gamle dager er de blitt inkludert i landsbyen som har deltatt i bygging av Mission-hus for dem. Skolebarna er ikke lenger redde for dem og stopper gjerne opp og prater med dem når de sitter ute. Nå snekrer landsbyen senger til dem, en jernovn monteres og noen begynner å smøre inn jord, vann og kumøkk på vegger og gulv. Da blir det et virkelig hjem for de to gode brødrene.
De som var gjemt bort i sin egen elendighet og fryktet av barna rundt, er kommet ut i lyset og har fått et liv som mennesker, og landsbyen har blitt et bedre sted å bo i, for de har fått trent opp sin evne til å hjelpe å bli kjent med de utstøtte.
Vi ber for: De jordløse som fortsatt mangler bolig.
Gi en gave til Okhaldhunga sykehus og arbeidet som drives derfra her!
Teksten sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 1/2018.