– Han passer på og er der for meg
Når Bjørg Østvoll forteller om livet sitt, er det en sannhet som går igjen: Gud er til å stole på! Hun har mye å takke for selv om hun ikke har seilt i medvind hele veien.
Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Privat – Publisert: 23.02.2025
Den tøffeste runden har hun ingen problemer med å tidfeste: Klokka tre, natt til 20. november 2014, banket det panisk på døra hos Bjørg og Jostein Østvoll.
Pastoren i Norkirken Tromsø og kona hans hadde som vanlig bedt sammen for familien, menigheten og misjonen før de gikk til sengs. De hadde nød for mye, men ingen uro. Nå våknet de med et brak: «Det brenner! Dere må komme dere ut!»
Ubesvarte spørsmål
– Hadde ikke naboen reagert på knitring og et rart lys den gangen, er det ikke sikkert vi hadde overlevd, konstaterer Bjørg. Verken hun eller Jostein hørte brannalarmen.
Et stearinlys hadde startet en ulmebrann i utleieleiligheten deres. Leieboeren, en enslig mor, omkom. De to små barna hennes var borte akkurat den natta.
– Hvorfor det ikke gikk bra med henne, mens vi klarte oss, får vi aldri svar på.
Bjørg har avfunnet seg med å ikke vite. Hun spør heller ikke hvorfor sånt kunne ramme dem, som kristne.
– Nei, vi lever i en verden der vonde ting skjer, så hvorfor ikke oss, tenker jeg.
Hun legger likevel ikke skjul på at ettertida ble tøff.
De mistet alt i den brannen.
– Jeg skulle gjerne kunnet bla i gamle album, men andre ting kan skaffes igjen. Vi hadde hverandre, og vi ble omsluttet med rørende omsorg og praktisk hjelp fra menigheten, familien og naboene.
Mest av alt er hun takknemlig.
Et vers for livet
– Jeg hadde fått noen ord fra Gud mange år før, og de bar også gjennom dette, forklarer hun.
Salme 37,5, «Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn», ble Bjørgs vers på landsungdomsstevet i Alta i 1971. Da var hun 15.
– Det ordet har betydd mye for gudsbildet og gudsforholdet mitt.
Siden skulle et folkehøgskoleår på Danvik og et halvår på Bibelskolen i Staffeldts gate gi røtter til det hun sier er best ved å være kristen:
– Det finnes en som passer på og er der for meg.
Krevende med jobb i «misjonen»
Livet har krevd at Bjørg har måtte stole på Gud. Hun er takknemlig for det livet Jesus har gitt henne, men det var tøffe tak også da hun var småbarnsmor og Jostein begynte å reise som predikant i Indremisjonen. Hun ble mye alene med barna.
Da ble miljøet i Indremisjonen viktig. Bjørg er glad i mennesker og har alltid sett det som sin nådegave å hjelpe der det trengs. Derfor lagde hun også ei barnegruppe da døtrene var små. Men tidvis så hun «nokså svart på det», erkjenner hun.
– Den gangen tenkte jeg nok ikke at Jostein og jeg hadde tjenesten sammen. Den bevisstheten vokste fram etter hvert.
Da Jostein ble pastor i Norkirken, ble de begge bedt for ved innsettelsen. Det opplevde hun fint.
Nytt hus
Nå er de engasjerte pensjonister. Tida da hun slet med å få logistikken til å gå opp hjemme og var nattevakt i helsevesenet, er over. Trangt økonomisk var det også, den gangen. Derfor var gleden stor i 1990 da de hadde klart å bygge seg på Kroken og kunne etablere et hjem der.
Det hjemmet som brant tjuefem år senere.
Men da de flyttet inn i et nytt hus i 2016, var det for Bjørg enda et bevis på at Gud er til å stole på.
Denne artikkelen er en del av Normisjons intervjuserie med livsnære fortellinger om hvordan Gud har berørt livene til forskjellige mennesker.
Les flere av våre vitnesbyrd de kommende ukene på normisjon.no eller følg oss på sosiale medier.