Gud ble selve grunnmuren
Som 22-åring opplevde Kjetil Bergerud Larssen det han beskriver som et heftig nærvær av Gud. Fra da var det aldri noen tvil – det kom til å være han og Jesus resten av livet.
Tekst: Elise Fosen Osmundsen – Foto: Elise F. Osmundsen/Privat – Publisert: 16.02.2025
Troa på Jesus har fulgt Kjetil hele livet. Normisjons kommunikasjons- og markedsleder er vokst opp i et kristent hjem, og var trofast med på søndagsskolen i Normisjon Askim. Likevel har det vært flere ganger hvor Gud har føltes langt borte og livet ekstra vanskelig å gå.
Fant ikke sin plass
Selv om barndommen bestod mye av tid på søndagsskolen, falt Kjetil litt ut av det kristne arbeidet da han startet på ungdomsskolen.
– Det var kor og band som gjaldt, sier han og legger leende til:
– Og jeg er ikke så musikalsk.
Dermed fant han ikke helt sin plass.
– Om noen spurte meg om jeg var kristen i den tiden, fikk folk litt forskjellige svar, forteller han.
Det at han i tillegg slet en del med sykdom i 10.klasse, både fysisk og psykisk, hjalp heller ikke. Han ba til Gud i et fortvila øyeblikk:
«Hvis du finnes Gud, må du hjelpe med å finne en vei ut av det vanskelige, og vise meg et miljø jeg kan høre til. Kan du ikke sende noen folk?»
Opplevde bønnesvar
Etter hvert begynte ting å lette. Kjetil fikk medisiner og samtaler som hjalp og ble gradvis friskere, samtidig som det skjedde mye nytt i det lokale kristne ungdomsmiljøet.
– Det gikk plutselig fra å bare være kor til å være masse greier, sier han ivrig og fortsetter:
– Jeg fikk tilbake energien, og ble skikkelig nysgjerrig på Jesus.
Oppveksten hadde gitt han en god forståelse for tro og de store fortellingene, men nå fikk han en helt ny opplevelse av at Gud var interessert i han her og nå.
– Jeg følte litt at jeg møtte Jesus på nytt, og jeg tok et valg om at «jeg vil fortsette å tro på deg».
Fikk en ny nedtur
Med en ny brann for Jesus, ble Kjetil engasjert i mye. Men i starten av 20-årene opplevede han at livet ble vanskelig igjen.
– Jeg merket at jeg hadde gått gjennom livet uten å stoppe opp og kjenne ordentlig på ting, eller konfrontere ting jeg følte på, forteller han.
Hans to søstre hadde vært mye syke i barndommen, noe som gjorde at han satte seg selv litt på familiens sidelinje for å gi rom for deres behov. Og så, midt i Kjetils år på folkehøgskole, bestemte foreldrene hans seg for å skille seg. Det ble veldig vanskelig å prosessere.
I tillegg, midt i hans nye brennende iver for Gud og fellesskap, føltes det vanskelig å si nei til ting han ble spurt om. Det resulterte i utbrenthet og et møte med veggen.
Året som forandret alt
Filadelfia Bibelskole i Oslo og fem timer med sjelesørger ble redningen.
Kjetil forteller at han egentlig opplevde det som ganske enkelt å rydde opp i ting når han endelig fikk satt ord på det han kjente på.
– Det hjalp veldig å ta ting fra mørket og ut i lyset. Jeg kjente at jeg fikk lettet noe tungt fra skuldrene og opplevde at «oj, det er sånn livet skal være», forteller han og legger til:
– Jeg gikk fra å eksistere til å leve.
Kjetil trekker frem en konkret opplevelse fra bibelskolen som forandret han.
Under en forbønnshandling etter å ha delt troshistorien sin, kjenner han sterkt på Guds nærvær.
– Jeg kjente en sånn varm og intens kjærlighet som fylte hele kroppen. Det var som at jeg fikk blanke ark og en ny motor i det åndelige livet.
Fra da visste han at det kom til å være han og Jesus resten av livet. Uansett hvor vanskelig livet ville bli.
– Gud gikk fra å bare være en del av livet, til å bli selve grunnmuren, avslutter han.
Denne artikkelen er en del av Normisjons intervjuserie med livsnære fortellinger om hvordan Gud har berørt livene til forskjellige mennesker.
Les flere av våre vitnesbyrd de kommende ukene på normisjon.no eller følg oss på sosiale medier.