Leir er best!
– Det er lettere å tro og be på leir, forklarer Lavenda Atina (13)
Fram til i våres var hun den eneste aktive kristne i klassen.
Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Privat – Publisert: 02.02.25
De fleste i klassen hennes var muslimer, og en var sikh, tror hun. Læreren var ateist og snakket ganske nedsettende om kristentroen.
Lavenda er ei positiv jente, men synes det er slitsomt med en skole som vil «lære elevene kritisk tenkning».
Fordi spennet mellom skole og hjem kan kjennes tøft, er pappa Paul Atina Omayio glad for at datteren har kommet inn på ungdomsskolen på KG – og at hun trives på leir.
Lavenda nikker:
– På leir skal det liksom bare være gøy …
Der slapper hun av og kjenner at hun hører til, forklarer hun. Leirene gir henne hjelp i hverdagen – og venner.
Lagspiller
13-åringen snakker om vennskap på en måte som forteller at hun er opptatt av å inkludere andre. En lagspiller. Ikke overraskende spiller hun håndball på fritida og trener fire ganger i uka.
– Pappa sponser meg med fem kroner for hvert mål på kamp.
Hun ler, og pappa Paul smiler. Han heier på datteren.
Hans egen oppvekst var veldig annerledes. I hjemlandet Kenya er kirkesøkningen på 85 prosent, og skolen støtter foreldrene i å oppdra barna sine i en kristen tro.
Datterens trosutvikling er viktig for han og kona Doreen Mageto.
Leir er topp
– Du slipper liksom ikke unna å være kristen når pappa er prest, sier Lavenda ertende og ser på faren.
Selv om påvirkningen hjemmefra selvsagt spiller inn, har 13-åringen en egen, personlig tro. Menigheten som foreldrene har plantet, Oslo International Family Church, betyr mye for henne også.
– Jeg prøver å lese i Bibelen hver dag, og ganske ofte i en andaktsbok jeg har, sammen med pappa. Og så ber vi sammen som familie.
Lavenda ramser opp sånt som er viktig for henne som kristen i hverdagen. Når hun så kommer til leirerfaringene sine, glitrer det i blikket hennes.
Første gang var på Sjøglimt da hun var fem.
Fant leirtilbud på nettet
Pappa Paul forteller:
– Det nærmet seg påske, og Doreen og jeg uffet oss over at vi ikke skulle på leir, slik vi var vant med fra Kenya.
Via Google fant han Normisjons barneleir på Sjøglimt. Lavenda var egentlig for ung, men leirledelsen var positiv og tok imot hele familien.
Siden har det gått slag i slag. Nå er Lavenda fast deltaker på ungdomsleirer i region Øst og leder på barneleir når det passer. På leir hører hun til på en annen måte.
Av erfaring vet hun at vennskap etableres på leir, men understreker at det krever litt egeninnsats:
– Det er jo ikke alle som vil eller får til å ha kontakt med andre, og da hjelper det ikke om vi prøver, sukker hun.
Det beste ved leir
Det hun selv husker best fra den aller første leiren, er at hun fikk sove en natt på rom med fem andre og følte at Gud var nær.
– Det aller beste med leir nå, er bønnevandringene, sier hun ettertenksomt og forklarer at hun liker å be.
– For meg er leir et slags pusterom, konkluderer hun.
Denne artikkelen er en del av Normisjons intervjuserie med livsnære fortellinger om hvordan Gud har berørt livene til forskjellige mennesker.
Les flere av våre vitnesbyrd de kommende ukene på normisjon.no eller følg oss på sosiale medier.