Normisjon klar med handlingsplan for misjonærbarn

 Normisjon og støttegruppa Sendt bort har blitt enige om en handlingsplan etter samme mal som Misjonssambandet. Målet er at tidligere misjonærbarn som har fått belastninger som følge av sin oppvekst i utlandet, skal få bedre forutsetninger for å skape seg gode og verdige liv. 

Publisert: 08.01.25

Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon, sier at handlingsplanen blir viktig og retningsgivende for Normisjons arbeid med misjonærbarn videre. 

­– Handlingsplanen vår bygger på det viktige arbeidet vi gjorde i 2008 da vi gjennomførte vår misjonærbarnundersøkelse, og det vi har gjort i årene etter. Den bidrar til å videreføre, konkretisere og utfylle dette arbeidet på en god måte, sier Kjetil Vestel Haga. 

Han påpeker at det fortsatt er mange ting å ta tak i, og at Normisjon har opprettet en egen faggruppe som jobber med hva handlingsplanen skal bety for oppfølgingen av deres misjonærbarn.

Normisjon har også etablert en egen ressursside med mer informasjon. 

– Handlingsplanen og tiltakene framover er presentert på Normisjons nye nettside for misjonærbarn, forteller han.

HimalPartner, som har hatt misjonærbarn på Normisjons internatskole i Kathmandu, har også sluttet seg til Normisjons handlingsplan.  

Sannhet og forsoning

–  Vi har et ønske om at det arbeidet vi nå er i gang med skal bidra til heling – og oppreisning, sier Else Kari Bjerva, personalleder i Normisjon. 

Hun mener det er mye å lære av de som har jobbet med å få fram sannheten om hva som skjedde i andre sammenhenger.  

– Slikt sannhets- og forsoningsarbeid har vist at det må være en felles forståelse og anerkjennelse av den urett som har blitt begått og den skade den har medført, og ansvar må plasseres. Derfor ønsker vi å arbeide videre på grunnlag av den kartleggingen vi begynte på i 2008, forteller hun. 

– Vi vil arbeide for å få fram et så tydelig bilde som mulig av hva som har skjedd i vår historie og hvordan vi kan ta ansvar for det, utdyper hun. 

– Kanskje det også kan gi mennesker hjelp til å forsones. 

Samarbeid med Sendt bort

Bjerva understreker videre at et slikt felles virkelighetsbilde må følges opp med oppreisende tiltak, slik handlingsplanen legger opp til. 

– Vi vil både på egen hånd og i samarbeid med Sendt Bort arbeide med konkrete tiltak som omfatter helsetilbud, møteplasser for misjonærbarn, økt kunnskap og mulighet til å søke om økonomisk oppreisning, forteller hun.  

– Det har vært viktig for oss at beklagelsen ble fulgt av helhetlige, konkrete og målrettede tiltak som kan bidra til at flere misjonærbarn får forutsetninger for å få gode og verdige liv. Vi føler oss trygge på handlingsplanen vil bidra til at mange flere nå vil få hjelp til å gå videre med livene sine, sier Naustvik.  

Vil finne gode løsninger

– Vi er svært glade for den handlingsplanen som nå foreligger fra Normisjon. En helhetlig handlingsplan som både er konkret, og som samtidig ser og anerkjenner de utfordringer og konsekvenser mange misjonærbarn har hatt som en følge av oppveksten i utlandet, sier Jarle Naustvik i Sendt bort.

– Det har vært en konstruktiv dialog, hvor det har vært viktig både for Normisjon og Sendt Bort å finne gode løsninger til det beste for misjonærbarna, legger han til.

Else Kari Bjerva sier seg enig.

– Vi har også fått god drahjelp gjennom den malen Sendt Bort har utviklet sammen med Misjonssambandet, bekrefter hun, og sier at Normisjon ser fram til videre samarbeid med støttegruppa.

Handlingsplanen består av følgende fem deler:

1: Normisjon beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått belastninger på grunn av oppveksten i utlandet. Generalsekretær Kjetil Vestel Haga har bekreftet de beklagelsene tidligere generalsekretær Rolf Kjøde kom med i 2008 og gir en uforbeholden unnskyldning til misjonærbarna.  

2: De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helse- og samtaletilbud. Normisjon har inngått avtaler med psykologer og andre fagpersoner som tilbyr samtaler med misjonærbarn som trenger hjelp til å jobbe med sin livshistorie. Tilbudet er gratis for misjonærbarna. 

3: Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk. Det vil etableres fysiske fagsamlinger, digitale kurs og temakvelder, samt lokale grupper for misjonærbarn. Normisjon vil også vurdere hva som må gjøres for foreldre til misjonærbarn og personalet som jobbet ved skolene våre

4: Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene.Forskning, kartlegging og undersøkelser skal gjøres for å øke kunnskapen om misjonærbarn og deres historier. Statens rolle skal også kartlegges.

5: Det gis mulighet til å søke om en økonomisk oppreisning. En individuell økonomisk oppreisning skal bidra til å bøte på skader som har oppstått på grunn av belastende opplevelser (tort og svie). De som har fått en slik belastning kan søke om oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen.

Prinsippene for handlingsplanen ble godkjent av landsstyret i Normisjon i november og deretter forankret blant Sendt Bort sine medlemmer i desember. HimalPartner sluttet seg til handlingsplanen på sitt styremøte i desember. 

For mer informasjon, kontakt: 

Else Kari Bjerva, personalleder i Normisjon, på 907 58 021

Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon, på 412 01 977 

Jarle Naustvik, nestleder og styremedlem i Sendt bort, på 957 79 112

---

Om Normisjon
Normisjon ble etablert i 2001 ved en fusjon mellom Den norske Santalmisjon, Det norske lutherske Indremisjonsselskap og Langesundsfjordens Indremisjonsselskap. Santalmisjonen stod for det internasjonale arbeidet, og drev 6 internatskoler for misjonærbarn, fra 1947 til år 2000. Ca. 450 misjonærbarn har gått på disse skolene. 

Normisjon driver i dag et stort internasjonalt arbeid med partnere i mange land, men med færre norske utsendinger enn tidligere. I Norge har Normisjon ca. 550 fellesskap og nærmere 50 menigheter, en rekke leirsteder, 27 skoler, flere barnehager, gjenbrukskjeden Galleri Normisjon og en stor barne- og ungdomsorganisasjon, Acta – barn- og unge i Normisjon. 

Se Normisjons nettside for misjonærbarn for mer informasjon.

Om Sendt bort   

Støttegruppa Sendt bort ble stiftet 19. desember 2023 av de tre tidligere misjonærbarna Anne Marit Naustvik, Målfrid Kvålo og Jarle Naustvik.

Støttegruppa er en uavhengig, livssynsåpen støttegruppe for misjonærbarn, og teller i dag over 350 medlemmer. Støttegruppa jobber for at alle misjonærbarn som opplevde omsorgssvikt og urett i barndommen skal få den hjelpen de trenger for å kunne leve gode og verdige liv.

Se Sendt bort sin hjemmeside her