Noe skjer i kirkene i Mali
Det skjer noe spennende i menighetene i Mali. De unge ser behov for endringer, og tar saken i egen hender. Det gir inspirerende resultater.
Tekst: Therese Glendrange – Foto: Privat – Publisert: 11.12.24/Ferskvare 4
Plutselig tikker det inn bilder på telefonen min fra ungdommene i en av menighetene i Bamako. Det er bilder av en ivrig gjeng i fullt arbeid på åkeren.
Jeg visste ikke engang om at ungdommene i menigheten hadde en åker.
Mobilisering av kirkene
For et par år siden startet misjonærer fra Kamerun et kurs der tre av de lutherske menighetene i Bamako var med.
Målet er at menighetene skal få øynene opp for ressursene som Gud har gitt dem, og ikke bare fokusere på det de mangler. Og at de skal bruke ressursene for å bedre egne liv og være en velsignelse for lokalsamfunnet.
Går sammen for endring
De neste månedene ble det bare samtalepreken under gudstjenesten.
Hva slags samfunn ønsker vi oss? Hva ser vi rundt oss? Hva kan vi gjøre med det? Alle er aktivt med i samtalen. Alle ønsker å være en del av endringen.
På kirkebakken fortsetter samtalen. En ung kvinne snakker med lederen for søndagsskolen.
– Jeg har lyst til å hjelpe en barnehage i nabolaget. Dere som kan det med undervisning, har dere noen råd?
En ung mann sitter og snakket med kameratene sine.
– Det er ganske mange lærere i menigheten. Kunne vi kanskje fått til en lesesirkel før eksamen? Det hadde vært godt både for ungene i kirken, og for naboene.
Ungdommene er også i gang med å ta flere praktiske grep. Denne høsten har de begynt å dyrke en felles åker. Dette første året høstet de 325 kilo peanøtter. De har også plantet papaya. Inntekt av arbeidet skal gå til ungdomsarbeidet.
Stolte over bydelen sin
– Problemet her i Afrika er at kirkene ikke er opptatt av å spille en rolle i utviklingen av samfunnet, sier en av ungdommene og fortsetter:
– Når vi snakker om hvilke ressurser vi har, og hvilke aktiviteter vi ønsker å drive med, så handler det alltid om interne ting i kirken. Vi er ikke opptatt av å påvirke samfunnet vi lever i!
En dag fikk de ulike gruppene i menigheten i oppgave å tegne kart over bydelen slik den så ut for 15 år siden, og slik den er i dag.
I 2007 var det ikke tilgang på strøm eller telefondekning.
Det var bare en skole, ingen kirkebygg og ingen helsesenter. For å hente vann måtte kvinnene gå flere kilometer. Det var tankevekkende.
– Jeg blir stolt over at bydelen har blitt slik som den er i dag. For 15 år siden var det ingen av oss som trodde at vi kom til å bo i en ordentlig by, sier en i menigheten.
– Når jeg ser alle utfordringene som var her før blir jeg inspirert til å gjøre noe for at vi skal se en enda større utvikling.
Kirken setter preg
I 2015 finansierte Normisjon et vanntårn på kirketomten her. Da menigheten gikk igjennom historien, oppdaget de at vanntårnet ikke bare hjalp mot sykdommer fordi folk fikk rent vann å drikke.
Heller ikke bare hjalp det for inntektene til kirken fordi de begynte å selge vann til naboene. For når vann ble tilgjengeliggjort, ble det også fortgang i byggingen rundt kirketomten.
Det som før var et øde område, er nå fullt av boliger og tomteprisene har gått opp. Det er blitt et bra sted å bo.
Slik har kirken vært en pådriver for positiv utvikling i samfunnet!