La folkehøgskolene beholde tilleggspoeng
Debatt: Kjetil Vestel Haga – Publisert: 09.04.24
Regjeringen ønsker å fremskynde høyere utdanning for å integrere folk raskere i arbeidslivet. De vil avskaffe de fleste tilleggspoengene, da det er «særs lite samfunnsøkonomisk fornuftig å ha insentiv for å forsinke studiestart». Dette betyr at elever ved folkehøgskolene ikke lenger vil få to tilleggspoeng.
Men er dette virkelig klokt?
Støtte for karrierevalg
Regjeringens intensjoner kan isolert sett synes fornuftige, men de foreslåtte løsningene svekker samlet sett framtidsutsiktene for folkehøgskolene.
De fleste elever ved folkehøgskolene har gjennomført tolv års skolegang og står nå overfor store veivalg. Dette kan være en utfordrende tid for mange unge mennesker, men de er klar over at de vil være en del av arbeidsstyrken i mange år fremover – antakelig til de er 75 år gamle. I denne situasjonen spiller folkehøgskolen en avgjørende rolle for de veivalgene som tas. Sett i et livslangt perspektiv er muligheten til å basere valg på interesser, trivsel og mestring av stor betydning. Etter en lang grunnutdanning preget av stadig mer måling, sammenligning og prestasjonsfokus, representerer folkehøgskolene en viktig faktor for livskvalitet med andre verdier enn økonomisk vekst og fremgang.
Bedre forberedt for studier og arbeidsliv
Frafallet i høyere utdanning er betydelig. Statistikk fra SSB fra juni 2023 viser at mindre enn halvparten av dem som tar en femårig mastergrad (49,1 %) fullfører på normert tid, mens 54,5 prosent fullfører en bachelorgrad på normert tid. I tillegg viste SSB i februar 2022 at en av fire ikke fullfører studiene sine i det hele tatt.
Folkehøgskolene leverer motiverte studenter til universiteter og høyskoler som er mer bevisste når de velger riktig studie. En dansk undersøkelse viser at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre. Dette er av stor betydning for å bekjempe det høye frafallet i høyere utdanning.
Viktig demokratisk funksjon
Elever fra folkehøgskolen har fått mye trening i samarbeid på tvers av politiske, religiøse og sosioøkonomiske skillelinjer. Folkehøgskolene spiller slik en viktig rolle i å motvirke polarisering og fragmentering i samfunnet. Å lære seg samspill, betydningen av fellesskap og å bidra til felles beste er en del av den demokratiske grunnmuren i samfunnet vårt. Slike erfaringer gir innsikt og grunnlag for å kunne delta aktivt i samfunnet, inkludert i demokratiske prosesser som organisasjonsarbeid og frivillig arbeid.
Tilleggspoengene er viktige
Normisjon er landets største eier av folkehøgskoler og en betydelig aktør innenfor utdanning. Å forme bevisste og reflekterte borgere har alltid vært en drivkraft for vår skolebevegelse. Forslaget om å fjerne tilleggspoengene for elever ved folkehøgskolene, fremstår som korttenkt, fordi disse er viktige både for å legitimere folkehøgskolene som en del av utdanningssystemet og for å gi ungdommer et år med modning før de begynner på høyere utdanning. Dette vil gagne både den enkelte ungdom og hele storsamfunnet.