Har vært Mali-utsending i 20 år
På tross av voldelige konflikter føler Therese Glendrange seg hjemme i Mali. Men at hun skulle bli i 20 år hadde hun aldri trodd.
Tekst: Jorunn Kvaalen Jerstad – Foto: Inga Lill Nord Nyvoll/Privat- Publisert: 29.09.23
I 20 år har Therese Glendrange jobbet som utsending for Normisjon i Mali. Sikkerhetssituasjonen i landet har endret seg siden hun dro ut. Konfliktnivået øker, og færre og færre misjonærer blir boende der.
Glendrange vet at det kun er et spørsmål om tid før hun også må avslutte arbeidet, pakke ned livet sitt og reise tilbake til Norge.
– Føler du deg klar for å dra hjem?
– Nei, Mali blir nok ferdig med meg før jeg blir ferdig med Mali, sier Glendrange.
Hvorfor hun blir
Når hverdagen er såpass preget av risiko er det lett å lure på hvorfor hun velger å bli. En sensommerdag i august er Therese Glendrange i Norge i noen uker, og tar turen innom Normisjons hovedkontor i Oslo. Der får jeg muligheten til å høre hvordan det går, og spørre om nettopp dette; hva gjør at hun ønsker å bli?
Svaret kommer umiddelbart:
– Jammen, det er jo så gøy!
Hun trekker også fram menneskene hun har blitt kjent med. Levende forteller hun om vennlighet, engasjement, raushet og god tid til å drikke te og prate sammen.
– Det handler om de relasjonene, og det at folk er åpne, vennlige, du har tid til å sitte ned og drikke te. Og det tar lang tid å drikke te, sier Glendrange og smiler bredt.
En dag hun var på markedet, kommer hun i prat med en kjøpmann. I løpet av en lang prat deler kjøpmannen sin historie.
– Hvorfor ofte kommer du hjem fra butikken i Oslo med en livshistorie? Spør Glendrange oppglødd.
Drømte om å komme hjem med slangeskinn i kofferten
Da Glendrange bestemte seg for å dra ut som utsending i 2003 var det eventyrlysten som drev henne. Som liten ønsket hun å bli lærer eller misjonær.
– Jeg drømte om å reise ut og oppleve, og så komme hjem med slangeskinn i kofferten og spennende historier fra misjonsmarken, sier hun og ler.
Med årene forsvant det litt barnslige ved drømmen, men ønsket om å bli kjent med nye kultur, nye språk og dra ut på eventyr bestod.
– For meg handlet det ikke i utgangspunktet om nød for folk. Jeg ville ut på eventyr. Når jeg har blitt kjent med dem, og glad i dem, har det jo også vokst fram et ønske om at vi kan dele den samme troen.
Da hun først reiste ut ble hun tilbudt seks års avtale med det som da var Santalmisjonen.
– Jeg visste at jeg ville bli lenge, men hadde ikke trodd at jeg skulle bli der i 20 år, forteller Glendrange.
Nye prosjekter blomstrer
Gjennom de to tiårene Glendrange har vært i Mali har hun jobbet med mye forskjellig arbeid og mange ulike prosjekter. Et prosjekt hun trekker fram som blomstrer nå er Agenda 1-arbeidet.
På Agenda 1 møtes kristne for å få fellesskap og utrustning. De får undervisning, ber sammen og samles i grupper for å snakke om hvilke mål de vil jobbe mot framover. Deltagerne forteller om sterke erfaringer.
– Mange av dem risikerer å bli drept på veien til samlingene, men likevel forteller de at synes det er verdt det.
Glendrange forteller hvordan kirkeledere som før nærmest ikke hadde kontakt, nå samarbeider og bygger nære relasjoner.
– Selv sier de at Agenda 1 virkelig bryter ned murer!
Hvis du vil høre mer av Therese Glendranges refleksjoner og opplevelser fra livet i Mali, kan du klikke deg inn på bloggen hennes: Glendrangeposten.blogspot.com