– Vi kan ikke høste før vi har sådd

I misjonen har målet alltid vært å bringe Bibelen til alle folkeslag. Hvor langt har vi kommet, og hvor mye arbeid gjenstår?

Skrevet av: Sigrid Rege Gårdsvoll, 30. januar 2018

– Forstår de vi snakker med hva vi sier, hvis vi ikke snakker deres eget språk?

Vi er på misjonskonferansen Motivasjon i Trondheim, og spørsmålet kommer fra Sigmund Evensen. Han svarer selv på spørsmålet ved å vise til 1. Korinterbrev, der Paulus skriver «Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening. Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg.» 

Evensen vet hva han snakker om, for han har drevet med bibeloversettelse i en mannsalder. Sammen med familien bodde han i Papua Ny-Guinea blant umanakaina-folket i nærmere tjue år på oppdrag fra Wycliffe for å utvikle et skriftspråk og oversette Bibelen. Det nye testamentet forelå i 1999. Folkegruppen teller rundt 2500 mennesker, og nær halvparten av dem regnes i dag som kristne. Etter hjemkomsten fra Papua Ny-Guinea jobbet Evensen i atten år som generalsekretær i Wycliffe Norge.

Wycliffe Norge er en tverrkirkelig misjonsorganisasjon som står bak om lag 80 % av de oversettelsesarbeidene av Bibelen som foregår i dag. To av disse prosjektene drives i samarbeid med Normisjon, det gjelder bibeloversettelse til språket tsangla i Bhutan og til språket til minoritetsgruppen raja (et pseudonym) i sør-Asia. 

Wycliffes formål er å bidra til at bibeloversettelse, lese- og skriveopplæring, språkforskning og relatert utviklingsarbeid finner sted blant folkegrupper som har behov for det. Dette er ikke det samme som «alle folkegrupper», påpeker Evensen.

– Noen språk er så godt som døde eller nær ved å dø ut. Og selv om flere hundre tusen mennesker snakker et bestemt språk, kan det være endringer på gang i folkegruppen og språkmiljøet som gjør at det er overflødig å oversette til dette språket. Unge mennesker, for eksempel, kan være i ferd med å bli mer komfortable med å bruke et regionalt eller nasjonalt språk i stedet for minoritetsspråket, eller så er alle medlemmer av gruppen to- eller flerspråklige, sier han.

Det er cirka 7100 språk i verden, og i dag er hele eller deler av Bibelen oversatt til 3223 språk. Av de gjenstående anslår Wycliffe at det trengs bibeloversettelse til mellom 1700 og 1800 språk, som representerer over 160 millioner mennesker. Evensen mener at målet i aller høyeste grad er innen rekkevidde.

– De som skal oversette Bibelen til det siste språket som trenger det lever et sted i verden i dag. Det er mulig å fullføre denne jobben i vår generasjon, sier han.

Hvorfor skal vi drive bibeloversettelse? For det første fordi identitet og språk hører sammen, og derfor er en viktig del av kristen identitet å ha tilgang til Guds ord på sitt eget språk. For det andre er det absolutt nødvendig for forståelse.

– Språk, kultur, historie, religion, tradisjon og natur er alle faktorer som skaper en grøft mellom folk som lever i dag og bibeltekster som ble skrevet i Midtøsten for 2000 år siden, sier Evensen.  – Bibeloversettelse er nødvendig for å skape en bro over den grøften.

Når man oversetter Bibelen gjør man det nemlig ikke ord for ord, men på en måte som beholder meningen. Umanakainafolket i Papua Ny-Guinea hadde for eksempel ingen ord for båt, eller noe tallord høyere enn to. De hadde heller ikke noe ord for tilgivelse, og de treng­te det ikke hel­ler – for de tilga ingen og viss­te ikke hva til­gi­vel­se var. Da de fikk nytestamentet fikk de også et ord for tilgivelse, og fikk lære hva tilgivelse var.

Sigmund Evensen påpeker at denne forståelsen er absolutt nødvendig for å drive evangelisering.

– Vi kan ikke høste før vi har sådd, og vi kan ikke høste samme dag som vi sår.  Før vi sår, må det hentes stein, hugges skog, dreneres. Dét arbeidet er bibeloversettelsen.  

Teksten sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 3/2017