Bibeltimer under skyggetreet

Under treet sitter en gruppe menn og spiller dam og løser verdensproblemer. På torsdager får jeg fortelle bibelfortellinger til dem.

Blogg fra våre utsendinger: Liv Linjord Simonsen i Senegal

Artikkel opprinnelig på trykk i misjonsmagasinet Ferskvare utgave 2-2022.

Det er varmt. Luften dirrer. Svettedråpene treffer tastaturet. Strømmen har gått og vifta står stille. Vi er ikke kommet lengre enn i starten på året, og vi vet at temperaturen vil stige de neste månedene. Klarer vi dette?

Håkon og jeg ber om at helsa holder og motet varer, for det er her i Senegal vi ønsker å være. Vi takker Gud for denne muligheten og fryder oss over at vi får tilhøre team Senegal, en flott gjeng på totalt 22 personer i alderen 1-66 år. Nå har vi vært her i snart to måneder. Det er intense dager, umulig å beskrive med få ord, men her er et lite glimt fra vår hverdag.

Skyggetreet

Det er torsdag morgen. Etter en times kjøring på hovedveien, svinger vi inn på en humpete grusvei. Støvet står som en sky bak bilen. Vi nærmer oss landsbyen. Et stort skyggetre kommer til syne. På bambus- sengene under sitter en gruppe menn og slapper av, spiller dam og løser verdensproblemer.

I flere år har misjonærer i team Senegal reist hit. De har parkert bilen nær skyggetreet, hilst høflig på mennene, og gått inn på nærmeste tun. De første misjonærene bodde der, så det er et naturlig valg. En gruppe kvinner samles hver uke for å studere Bibelen. De lytter til teksten på en lydfil og svarer på spørsmål. Målet er å oppdage tekstene sammen uten tolkning og teologisk utlegging. Håkon og jeg har vært med på seks slike samlinger.

Bibelfortellinger

Det har lenge vært et ønske å fortelle historier fra Bibelen for mennene under skyggetreet, men vanskelig å få til. Mens mødrene i teamet har vært på landsbybesøk, har fedrene vært hjemme med barna. I denne kulturen er det ikke vanlig at kvinner underviser eldre menn.

I løpet av årene Håkon og jeg var i Mali, lærte jeg meg

kasonke. Språket er forbausen- de likt malinké, som de snakker her. Litt rusten, etter mange år i Norge setter jeg i gang å snakke på kasonke. Håkon er med som mannlig støtte.

Jeg innleder med å si til mennene under skyggetreet at Håkon og jeg gjerne vil fortelle historier fra Bibelen. Siden han hører dårlig, vil jeg føre ordet, men han er enig i det jeg sier. Mennene godtar forklaringen. Håkon nikker og sier «uhum» etter hvert som jeg forteller.

Historien om Abraham

Jeg har fortalt om skapelsen, syndefallet og Kain og Abel. I dag er jeg kommet til historien om Guds løfter til Abraham. Hans slekt skal bli tallrik som stjernene selv om hans kone Sara er gammel. Mennene under skyggetreet nikker gjenkjennende. Dette har de hørt før i moskeen. Videre forteller jeg noe nytt, om slavekvinnen Hagar som venter barn med Abraham. Hun som rømmer ut i ødemarken fordi Sara ydmyker henne. Der møter hun en engel som sier: Dra tilbake til Sara og svelg henne.

Svelge henne? Nå reagerer mennene. De har aldri hørt noe liknende. Skal Hagar spise Sara?

Så galt kan det bli når en «l» blir byttet ut med en «n». Jeg tenkte å si «underordne». Heldigvis fikk jeg rettet opp i misforståelsen, – denne gangen. Å snakke foran mus- limske menn er utfordrende. Vi er spente på fortsettelsen. På tross av kultur- og språkforskjel- ler, tror vi at Gud er virksom.