Feirer misjonærpioner

Kristina Hvarnes Andersen 04.02.10
På kontoret til Oddvar Holmedal, prosjektkoordinator i Normisjon, henger det et fotografi av mannen som trolig er den mest kjente norske misjonæren noensinne; Lars Olsen Skrefsrud. I dag er det 170 år siden han ble født, og selv om det i år er 100 år siden han døde, har hans unike historie ikke gått i glemmeboka.
Historien om husmannsgutten fra Fåberg ved Lillehammer, er kjent verden over. Som 18-åring havnet han i fengsel for tyveri. I fengselet opplevde han etter hvert en kristen omvendelse, og et sterkt misjonærkall, et kall som førte han til santalfolket i India.
 
Satt santalene på kartet
   - Skrefsrud satt santalene på kartet, forteller Oddvar Holmedal ved Normisjons internasjonale avdeling, og gir noen eksempler på hva han mener med det:
   - Han fikk de britiske koloniherrene til å anerkjenne dem som et folk, han fikk 

Oddvar Holmedal har funnet frem diverse litteratur om Skrefsrud.

gjennom en lov, som beskyttet santalenes jord, og han utarbeidet et verk om santalspråkets grammatikk.
Skrefsrud ville også bringe det kristne budskapet til santalene, og han uttrykte det slik: ”Vi vil gi evangeliet på de nasjonales fat”.
   - Derfor var han også bevisst på å sette seg inn i både språket og kulturen, sier Holmedal.
Misjonærpioneren reiste rundt fra landsby til landsby for å lære deres kultur, språk og folkemusikk å kjenne, og han utgav en sangbok på santali, med kristne tekster til lokale melodier.
Skrefsrud blir regnet som en av Norges største lingvister, og det blir sagt at han behersket hele 42 språk.
 
Ble høvding
På 80- og 90-tallet var Oddvar Holmedal misjonær i India, i samme området der Skrefsrud var. Holmedal reiser fortsatt årlig til India i forbindelse med jobben. Normisjon har mange prosjekter her også i dag, selv om de ikke lenger har norske misjonærer her.
   - Kjenner santalene til Skrefsrud?
   - Å, ja! Jeg tror nesten alle santaler kjenner til Skrefsrud, sier Holmedal.
   - Også de santalene som ikke tilhører kirken?
   - Ja, han betydde mye for santalene generelt, ikke bare de kristne. Han var opptatt av

Kirken i Benegaria i India. Lars Olsen Skrefsrud ligger gravlagt ved denne kirken.

 santalfolkets vel og ve, og hadde en holistisk tilnærming. Han fikk en utrolig stor 
tillit blant santalene, og de adopterte ham som høvding.
Skrefsrud tilbrakte størsteparten av sitt liv i India, og det var også her han døde og ble gravlagt for 100 år siden.
 
Moderne bistandstankegang
Holmedal roser Skrefsrud for å være forut sin tid når det gjelder bistandstankegang.
   - Han praktiserte det vi i dag kaller ”food for work” (”mat for arbeid”). Da det oppstod hungersnød på grunn av tørke, satt han folk i gang med å grave ut dammer, forteller Holmedal.
På den måten fikk de både et arbeid og mat, og samtidig dammer som kom alle de katastroferammede til gode.
   - Han gav dem verdighet, og gjorde dem ikke til tiggere, legger Holmedal til.
 
Nytt prosjekt
Santalene utgjør i dag rundt 13 millioner mennesker, og er den største homogene minoritetsfolkegruppen i India. Det finnes også santaler i Bangladesh, Nepal og Bhutan. Selv om Skrefsrud og hans kollegaer og etterfølgere har gjort mye for santalene, blir santalene fortsatt regnet som en undertrykt gruppe. Om to uker reiser Holmedal igjen til India, denne gang i forbindelse med et nytt prosjekt Normisjon skal starte blant steinarbeiderne i landet. Dette er en knallhard industri preget av tungt arbeid, barnearbeid, arbeidsulykker, lav lønn og generelt en sovende arbeidsmiljølov. De fleste som jobber her er santaler.
   - Denne virksomheten er i området der Skrefsrud var, og jeg er sikker på at han ville gjort noe med situasjonen dersom han hadde levd i dag, sier Holmedal.
 

Barn som jobber i steinindustrien i India.

Del på Facebook Del på Twitter

Støtt India: